Presse Tidligere lærer skrev beste Masteroppgave om klasseromsakustikk
laerer-skrev-beste-masteroppgave-om-klasseromsakustikk

Erlend Bolstad, som tidligere har jobbet 6 år som lærer ble tildelt prisen for Årets beste Master-oppgave innen akustikk faget med en oppgave om klasseromsakustikk. Det var Rådgivende Ingeniørers Forenings ekspertgruppe innen akustikk som delte ut prisen.

Prisen gis til enkeltpersoner som har innlevert sin masteroppgave ved et norsk universitet som underviser i akustikk. Det legges spesielt vekt på at oppgaven skal være nytenkende, ha en nyhetsverdi og at oppgaven er praktisk og nyttig for rådgiverbransjen. Juryen har historisk vist seg meget krevende å tilfredsstille, og i fjor ble det derfor ikke utdelt noen pris.

– Årets prisvinner har skrevet en meget god oppgave vi mener treffer godt i forhold til statuttene. Oppgaven har praktisk nytte for rådgiverne og bør være av interesse også for entreprenørene og byggherrene, sier Tore Moen som er leder for RIFs ekspertgruppe innen akustikk og delte ut prisen til vinneren.

Årets vinner, trommeslager Erlend Bolstad tok først en Bachelor i musikkteknologi. Deretter jobbet han i 6 år som lærer før han påbegynte Bachelor og Master studiet i akustikk på NTNU. Etter endt studie, fikk Erlend jobb som akustiker i COWI Norge. Tittelen på Bolstads prisvinnende Master-oppgave heter «Room acoustic conditions in primary schools». Han tilbrakte 16 dager i felten på ulike skoler i Trondheimsområdet for å måle lydnivåer i undervisning, samt romakustiske egenskaper som bakgrunnsstøy og etterklangstid. Etterklangstiden er litt forenklet forklart den tiden det tar før lyden «dør ut». I et klasserom skal etterklangstiden ifølge normen være maksimalt 0,5 sekunder, mens den for eksempel i Nidarosdomen er målt til hele 8 sekunder. Etterklangstid bidrar blant annet til å forsterke all lyd som oppstår i rommet. Studier har vist at lærere får økt puls og økt risiko for hjerteproblemer dersom etterklangstiden blir for lang. Samtidig er et visst nivå av etterklang gunstig for talekomforten. Den som snakker får “hjelp" av rommet til å bli hørt. Det er derfor kritisk å finne en optimal etterklangstid som balanserer disse hensynene. Konklusjonen på Bolstads oppgave er at aktivitetsstøy ikke endres betydelig selv om etterklangstiden endres, og at man derfor oppnår lite ved å stille strengere krav enn forskriftenes minimumskrav til etterklangstid.

Med prisen følger diplom og prispenger.