RIF mener:

Stortingsvalg 2013: Bevilger for lite, mangler politikk

Advarsel, åpne i et nytt vindu. Skriv utE-post

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) gjennomførte i 2010 en omfattende kartlegging av tilstanden, tendensen og fremtidssikringen for elleve infrastrukturområder. I rapporten State of the Nation ble det konkludert med at «våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag».

Som en oppfølging av State of the Nation har RIF, i anledning stortingsvalget i 2013, gjennomført en kartlegging av partienes satsing på samferdsel og offentlige bygninger. Kartleggingen er basert på en systematisk gjennomgang av partienes programmer, samt intervjuer med stortingsrepresentanter for de syv partiene som har vært representert på stortinget i perioden 2009-2013.

De fleste av stortingspartiene har utformet konkrete tiltak på områdene riks- og fylkesvei og jernbane, men det er en klar tendens til at kommunale bygninger og helsebygninger i mindre grad er omtalt i partiprogrammene. Med nybyggverdi anslått til 1 500 mrd. kr, noe som tilsvarer om lag 10 folketrygdfond, fremstår fraværet av konkrete tiltak på områdene kommunale bygninger og helsebygninger som oppsiktsvekkende.

Gjennomgangen av partiprogrammene har også avdekket til dels stor variasjon på tvers av partiene. Imidlertid er det, med noen få unntak, vanskelig å finne klare mønstre for partienes samlede prioriteringer på offentlige bygninger og samferdsel. Resultatene gir heller ingen klare svar på hvilken av de aktuelle regjeringskonstellasjonene som satser mest på offentlige bygninger og samferdsel.

Ser man på enkeltområdene, er det allikevel noen partier som peker seg ut. På området kommunale bygninger fremstår Arbeiderpartiet (AP) som partiet med mest offensiv politikk. Tilsvarende er Høyre partiet som i størst grad adresserer anbefalingene fra State of the Nation på området riks- fylkesveier. Venstre, på sin side, er partiet som går lengst i å omtale tiltakene fra State of the Nation på jernbaneområdet.

I State of the Nation ble det anslått at norske riks- og fylkesveier har et oppgraderingsbehov på om lag 700 mrd. kr (806 mrd. kr 2013-kr). Tilsvarende ble oppgraderingsbehovet på jernbanen estimert til å ligge på 400 mrd. kr (461 mrd. 2013-kr). På bakgrunn av rammene i regjeringens nasjonale transportplan (NTP), opposisjonspartienes alternative transportplaner og svarene i intervjuene har vi beregnet hvor mye som er foreslått bevilget til riks- og fylkesveier og jernbane. Beregningene viser at med unntak av FrP, så er det kun små forskjeller i bevilgningsnivåene mellom regjeringen og opposisjonspartiene. FrP foreslår på sin side å øke bevilgningen til riks- og fylkesveier i størrelsesorden 80-100 prosent utover NTP. Ingen av partiene er imidlertid i nærheten av å bevilge tilstrekkelige midler til både å innhente oppgraderingsbehovene og dekke behovene for ny kapasitet.

Når det gjelder forvaltning av den offentlige bygningsmassen, ser det dessverre ut til at myndighetene vil fortsette å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Partiprogrammene inneholder få konkrete tiltak som vil øke forutsigbarheten og langsiktigheten i forvaltningen av kommunale bygninger og helsebygninger. Enkeltstående tiltak som midlertidige ressursøkninger, for eksempel rentekompensasjon for noen bygningstyper og økte lånerammer for andre, opprettholder inntrykket av at eiendom som aktivaklasse ikke vil bli forvaltet etter de samme prinsippene som gjelder eksempelvis verdipapirene som forvaltes av Folketrygdfondet, til tross for at realverdiene er betydelig større.

Les RIF-rapporten om partiprogrammene 2013.

Liv Kari 09.09.13
 

Uklar veileder for uavhengig kontroll

Advarsel, åpne i et nytt vindu. Skriv utE-post

RIF er bekymret for at Direktoratet for Byggkvalitets (DIBK) veileder for uavhengig kontroll er så uklar og mangelfull at den blir en kilde til konflikt i næringen.

To omfattende forskningsrapporter fra Byggforsk prosjektrapport 163 (1994) og SINTEF prosjektrapport 17 (2008) viser at ca. 80 % av byggefeil er knyttet til fukt. Mye av dette er knyttet til faget bygningsfysikk, og RIF mener derfor at uavhengig kontroll for bygningsfysikk er svært viktig for å redusere antall byggefeil inn i fremtiden. RIF ser derfor med bekymring på at det finnes flere mulige tolkninger av Direktoratets temaveileder for uavhengig kontroll i forhold til området bygningsfysikk.

DiBK har med veilederen om uavhengig kontroll gått lenger i å beskrive hvordan dette skal gjennomføres enn man har hatt tradisjon for å gjøre i forhold til eksempelvis prosjekteringen av de samme fag. Det er imidlertid god grunn til å gjøre dette: Kontrollansvaret er begrenset i omfang, i motsetning til prosjekteringsansvaret som i prinsippet er «altomfattende» innenfor et fagområde. Når det derimot stilles krav om en begrenset kontroll, må en derfor også beskrive mer i detalj og på en entydig måte hvordan denne skal begrenses.

Det er for eksempel usikkert om temaveilederen kun setter krav om kontroll av våtrom i boligbygg og ikke krav om kontroll av fuktsikring av våtrom i andre typer arealer eller bygg som svømmehaller. Et annet eksempel er vurdering av hva som er tilstrekkelig detaljprosjektering. Det er uklart fordi teksten kan leses som om det enten kun skal innhentes tegningslister, eller om det skal være en prosjekteringskontroll eller om det er snakk om en to-trinns prosess som omfatter begge delene.

RIF er bekymret for at en uklar og mangelfull veileder fra DiBKs side, vil bli en kilde til konflikt mellom kontrollører, tiltakshavere og de som blir kontrollert, og mellom kontrollører og kommunale tilsynsavdeling. Uklarhetene som oppstår av temaveilederen, øker også risikoen for at det etableres svært ulik praksis for uavhengig kontroll.
RIF ønsker at uavhengig kontroll skal være en levedyktig ordning. Målet til kontrollen bør derfor være å oppdage uheldige løsninger på en mest mulig effektiv måte og kontrollere samsvar mellom prosjektering og utførelse. Forutsetningene for dette er at byggherrer, entreprenører og samfunnet ser seg tjent med at kontrollen gjennomføres, og opplever den som nyttig. Både i form av trygghet på løsninger og produkter, reklamasjoner i ettertid og ikke minst økonomi. RIF har derfor kontaktet både DiBK og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) for at veilederen snarest blir revidert slik at kan blir klarer og mer presis i forhold til forskriftens intensjon. Se vedlagte brev til myndighetene.
 

Liv Kari, 03.07.13

Slik gjennomføres NTP på mest mulig effektiv måte

Advarsel, åpne i et nytt vindu. Skriv utE-post

RIF var i møte med samferdselsminister Marit Arnstad 7. mai 2013. Her følger våre råd til henne når det gjelder å få gjennomført NTP på en mest mulig effektiv måte.

1. Forutsigbarhet og helhet
Det er behov for forutsigbarhet både i forhold til finansiering, gjennomføring og jevnt påfyll av prosjekter. Dette gir både økt samfunnsnytte/sparte kostnader og bedre kapasitet. Det er positivt at regjeringen legger opp til i større grad å la fremdriften i prosjektene bestemme bevilgningene, men det bør ikke bare gjelde noen utvalgte prosjekter. Det er behov for å tenke finansiering i forhold til hva som er teknisk og økonomisk optimalt, fremfor å måtte gjøre det beste innenfor de årlige bevilgningene.

RIF er ikke opptatt av OPS, men av prosjektfinansiering. Det er heller ikke riktig at alle prosjekter må være store eller at vi må ha totalentreprise for å få mest vei og jernbane for pengene. For hvert enkelt prosjekt må fremdrift og størrelse vurderes individuelt for å finne riktig entrepriseform og optimal størrelse sett i forhold til kompleksitet og andre forhold som massebalanse og hva som er den dimensjonerende strekningen.

2. Kapasitet
Som beskrevet i NTP om entreprenørbransjen, er også rådgiverbransjen i høyeste grad både lokal, nasjonal og internasjonal gjennom våre utenlandske samarbeidspartnere og/eller søster-/moderselskaper. Totalt sett er det mellom 20 000-40 000 rådgivere som til en hver tid arbeider innen infrastruktur/transport i disse selskapene. Gjennom å utnytte denne kompetansen og fleksibiliteten i kapasiteten kan norske selskapers leveranse/kapasitet økes vesentlig. Rådgiverne konkurrer også i utlandet om internasjonale oppdrag på andre områder som bla. vannkraft, vind, olje og gass, og ønsker selvsagt internasjonale aktører velkommen.

Det er likevel behov for å ha et bevisst forhold til hvordan sikre at Norge også vil ha et lokalt og nasjonalt anleggsmarked i fremtiden. Vi og resten av anleggsnæringen er viktig for distriktene og vi er i høyeste grad lokale. Det er mange fordeler ved dette ved at vi kan de lokale forhold, norske lover og det norske planregime. Vi ønsker at norske aktører får mulighet til å sitte i førersetet og inngå partnerskap eller henter inn utenlandsk kompetanse og kapasitet slik vi gjorde i olje- og gassnæringen. Benytt oss til å styre og inngå partnerskap. Det er ledig kapasitet blant rådgiverne i dag.

3. Effektive planprosesser
RIF har tidligere utarbeidet en rapport til Statens vegvesen og Jernbaneverket. De viktigste grepene:
• Endre innsigelsesregimet (få inn og avklare innbyrdes interessekonflikter på et tidligere stadium)
• Sette frist for når klagebehandling skal være ferdig hos Fylkesmannen eller departement
• Sett av "tiltakspott" for gode avbøtende tiltak i stedet for at dette blir en lang forhandlingsprosess mellom statlig etat og planmyndighet (les: kommunen)
• Bedre prosesstyring og beslutningsdyktighet. Få alle interesser inn tidlig og bli enig om målbilde. Å styre planprosesser er en egen kompetanse. Sett sluttdato for planprosesser og styr etter denne.

4. Fagetatene
RIF ønsker sterke, kompetente og beslutningsdyktige fagetater. JBV og SVV bør fortsette å rendyrke byggherrerollen, men det betyr ikke at de skal kun ha kompetanse på kroner og lovverket. De må kunne forstå hva de skal bestille. De må kunne drift. Da vet de hva de skal etterspørre. Krevende og kompetente byggherrene får det beste ut av markedet.

5. Veien videre – sikre nødvendige vilkår for næringen
Næringen besitter verdifull kompetanse om hva som er de beste virkemidlene og tiltakene for få til effektiv gjennomføring med bærekraftige, innovative løsninger til lavest mulig livsykluskostnader. RIF deltar sammen med resten av næringen i en policygruppe med Jernbaneverket og Statens vegvesen for gi våre innspill til etatene. Dette er positivt og bør videreføres. Det er likevel behov for å se på de politiske virkemidlene for sikre nødvendige vilkår. RIF vil derfor foreslå at vi samler næringen/hele verdikjeden til en arbeidsgruppe som kan jobbe videre med dette temaet inn mot statsråden/departementet.

Liv Kari, 08.05.13

Viktig oppdatering av de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal og transport

Advarsel, åpne i et nytt vindu. Skriv utE-post

I et felles innspill sier Arkitektbedriftene og RIF at det er viktig og naturlig å oppdatere de rikspolitiske retningslinjene (RPR) for areal og transport. RIF og Arkitektbedriftene mener det er riktig å fremme boligutvikling i tiden framover, men mener det blir feil å gi bolig en særstilling i retningslinjene. Det er riktigere å fokusere på god byutvikling og transport, fremfor boliger isolert.

Etter dialog med Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet har Arkitektbedriftene i Norge og RIF sendt inn et felles innspill om oppdateringen av de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal og transport. Innspillet er basert på medlemsbedriftenes erfaring med bruken av rikspolitiske retningslinjer og de dilemmaene de møter når de bistår lokale og regionale planmyndigheter, transportetater og utbyggere.

Viktig å oppdatere
Det er både viktig og naturlig å oppdatere de rikspolitiske retningslinjene (RPR) for areal- og transport. Dette først og fremst fordi det har skjedd store lovmessig endringer siden retningslinjene ble utarbeidet i 1993. Vi har fått en ny Plan og Bygningslov samt Naturmangfoldloven.
Dagens rikspolitiske retningslinjer er dessuten basert på løsninger for bebyggelse av nye arealer utenfor sentrum, mens i dag skjer derimot nesten all utviklingen i form av fortetting innenfor eksisterende bebyggelse.

Dette reiser helt andre type spørsmål om høyder, utsikt, uteområdekrav, tetthet, blandede formål, mer åpne markedsrettede planer og disse er dårlig håndtert dagens retningslinjer. For å kunne ivareta på behovet for god bokvalitet, klimaendringer, transportbehovet og presset på byområder og kultur- og naturverdier, er det også viktig at retningslinjene tar med seg disse utfordringene og gjør klarere avveininger mellom ulike interesser for pressområdene.

Direkte intensiver er bedre enn retningslinjer
Både RIF og Arkitektbedriftene mener det er riktig å fremme boligutvikling i tiden framover, men mener det blir feil å gi bolig en særstilling i retningslinjene. For å fremme boligbygging er det bedre og mer effektivt å bruke direkte intensiver, slik Boligmeldingen skisserer, enn å ta dette med i de rikspolitiske retningslinjene, som omfatter mange flere langsiktige og utfordrende problemstillinger enn boligspørsmålet alene. Det som derimot er viktig, er at belønningsordninger videreutvikles som strategi i retningslinjene og at de er tydelige i sin avveining mellom de ulike samfunnsinteressene. Arkitektbedriftene og RIF mener det er riktigere å fokusere på god byutvikling og transport fremfor boliger isolert.

Staten må også skjerpe seg
Arkitektbedriftene i Norge og RIF mener RPR må fremme regionalt samarbeid tydeligere. Vi ser i dag en betydelig utfordring i at statlige og regionale virksomheter ikke lokaliseres slik at de bidrar positivt til en samordnet areal- og transportplanlegging. Retningslinjene bør derfor styrkes slik at trafikkgenererende og arbeidsintensive offentlige virksomhet må plasseres i nærheten av eksisterende kollektivknutepunkt, sentrumsområder og infrastruktur og dermed bidra til å styrke byer og tettsteder.

Innsigelsesmyndighetene har dessuten vist at de i liten grad har klart å samordne seg. RIF og Arkitektbedriftene er derfor opptatt av at det kommer inn et konkret krav i retningslinjene om samordning mellom innsigelsesmyndighetene.

Stedlige kvaliteter må ivaretas
Det er viktig at stedlige kvaliteter videreutvikles og ivaretas. Alle viktige kvaliteter og vern av kultur- og naturverdier må veies opp mot potensiell sentrumsutvikling og fortetting. Byveksten er i dag sterk, så det viktigste dokumentet som omhandler areal- og transportplanlegging må ta for seg byvekst i pressområder.

Egil Skavang, adm. dir. Arkitektbedriftene i Norge
Liv Kari Skudal Hansteen, adm. dir. RIF

03.05.13
 

NTP: Fornuftige grep, men fortsatt behov for mer penger

Advarsel, åpne i et nytt vindu. Skriv utE-post

I nasjonal transportplan 2014-2023 ønsker regjeringen å legge til rette for mer effektive planleggingsprosesser, mer sammenhengende utbygging og en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering. Dette er grep RIF tidligere har foreslått, og etter vår mening er det den beste måten å utnytte hver samferdselskrone på.

I 2010 og 2011 konkluderte RIF i sin “State of the Nation” rapport at vedlikehold har vært nedprioritert.

Regjeringen møter dette med å sette av mer penger til vedlikehold, noe som vil bidra til å bremse forfallet.

Dette er viktig grep, men RIF-gjennomgangen viser at det fortsatt ikke er satt nok midler til sikre alle samfunnets investeringer og verdier på vei og jernbane.

I RIF rapporten fra 2012 om “Effektivisering av plan- og beslutningsprosesser” redegjorde RIF flere mulig grep for å effektivisere planprosessene og dermed få investeringsprosjektene raskere gjennomført.

Det at regjeringen nå vil halvere planleggingstiden ved å ta grep som RIF tidligere har foreslått, er meget positivt. Som RIF utredningen “Bygging av E18 Vestfold” viser, kunne E18 gjennom Vestfold vært bygget både raskere og billigere hvis strekningen hadde vært fullfinansiert fra dag én. Dette budskapet har også regjeringen tatt inn over seg. I NTP er det kommet inn et eget punkt om forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring. Det viktigste grepet er at finansieringer skal ta hensyn hva som er som er teknisk og økonomisk optimalt, fremfor at finansieringstakten legger begrensninger for dette.

Også det at regjeringen nå legger vekt på mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger for å få til bedre ressursutnyttelse er positivt, men RIF savner bl.a. utbygging av Oslotunnelen.

Fullføring av innerstrekningene på Intercity-prosjektet innen planperioden ser vi som svært positivt. Det er dessuten positivt at det settes av 1,5 mrd kroner til planlegging og oppstart av Ringeriksbanen, men RIF er bekymret for hvordan dette følges opp, så lenge NTP skal revideres allerede om fire år. Det at Ringeriksbanen tidligere både har blitt tatt inn og ut av NTP, illustrerer noe av uforutsigbarheten med ved å ha en samferdselsplan som ikke er økonomisk forpliktende.

Forutsigbarhet og langsiktighet er helt sentralt for å utnytte ressursene på best mulig måte.

RIF mener at NTP burde hatt et 50-årsperspektiv, på linje med pensjonsreformen, og også være mer økonomisk forpliktende.

RIF og resten av anleggsbransjen har vist at våre nasjonale rådgiver- og entreprenørfirmaer i samarbeid med utenlandske aktører kan planlegge og bygge større volum enn i dag. RIF ser en samlet bygg- og anleggsnæring som står klar til å ta fatt på nye viktige samfunnsoppgaver, og som jobber kontinuerlig med forbedring, for at samfunnet skal kunne få mest mulig nytte for hver krone som går til samferdselstiltak.

Les hele RIFs høringsuttalelse til NTP 2014-23.

Liv Kari 12.04.13
 

 

JPAGE_CURRENT_OF_TOTAL

Følg oss på Facebook

online pharma 24h

Følg oss på Twitter

Følg oss på LinkedIn

Instagram