RIF mener:
Uavhengig kontroll: Behov for ytterligere spesifisering
De nye reglene om obligatorisk uavhengig kontroll trådte i kraft 1. januar i år. Selv om det i midten av november ble lagt ut informasjon og revidert veileder på hjemmesidene til Direktoratet for byggkvalitet
(DiBK), erfarer jeg at det fortsatt er knyttet usikkerhet rundt ordningen i næringen. Dette gjelder spesielt hva som ligger i ytelsen, hvilken kontrakt som skal benyttes og hvem som kan engasjere kontrollforetaket. En gjennomgang RIFs fagmiljø har gjort, viser også at det vil være behov for ytterligere spesifisering av ytelsen og gjennomføringen av kontrollen enn det som følger av SAK og veilederen.
Hvem kan engasjere kontrolløren?
Kontrolloppdraget må være kontraktfestet direkte mellom tiltakshaver og kontrollforetak. Departementet har avklart at det ikke er adgang for en totalentreprenør å være kontraktspart for kontrollforetaket.
Hvilken kontrakt skal vi bruke?
Standard Norge har oppnevnt en komité som skal utarbeide en standardkontrakt for oppdrag om uavhengig kontroll. Arbeidet pågår, men ny standard vil ikke foreligge den nærmeste tiden. Inntil ny standard foreligger, kan både NS 8402 og NS 8401 tenkes brukt, men disse er ikke tilpasset oppdrag om uavhengig kontroll spesielt. Dette kan derfor gi behov for å justere bestemmelsene. Bl.a reiser ansvarsforholdene rundt kontrollforetaket spesielle problemstillinger.
Avviksbehandling og planlegging
Avviksbehandlingen i prosjektene vil foregå med utgangspunkt i et nytt regime angitt i DiBKs veileder. Siden totalentrepriser er så utbredt som kontraktsform, vil man ofte få en situasjon hvor kommunikasjonen om mulige avvik, mellom kontrollør og kontrollerte foretak, formelt må gå linjen mellom flere parter: Kontrollør – byggherre (tiltakshaver) – totalentreprenør /ansvarlig søker – prosjekterende/utførende – og tilbake igjen. Dette kan naturligvis by på utfordringer i forhold til tidsbruk. Det forsterker behovet for grundig planlegging av kontrollen som en integrert del av prosjektene, noe som spesielt prosjektledelse og byggherre må ha fokus på.
Hva skal kontrolleres?
Den opprinnelige intensjonen var at det i regi av Standard Norge skulle utarbeides en standard for gjennomføringen av kontroll av prosjektering og utførelse, kalt NS 8450. Dette arbeidet ble også ført langt og sendt på høring, men arbeidet strandet da entreprenørsiden trakk seg fra komiteen i august 2011. RIF og Arkitektbedriftene forsøkte deretter å få arbeidet med NS 8450 tatt opp igjen i 2012, men fikk ikke gjennomslag for dette.
For enkelte fagområder vil kontrollen i stor grad bestå av en kontroll av at prosjekterings- og utførelsesstandarder er etterfulgt. Dette gjelder i hovedsak konstruksjonsteknikk og geoteknikk. For andre fagområder, som brannteknikk, følges kontrollanvisninger i DiBKs reviderte veileder fra 16. november 2012. Kontroll av bygningsfysikk skal også følge kontrollanvisningene i veilederen, men disse er meget knappe sammenliknet med eksempelvis brannfaget. RIF har igangsatt et arbeid med å gjennomgå de enkelte områder for kontrollen med sikte på klargjøring.
Anbefalingen fra RIF er derfor at hvert enkelt kontrollforetak enn så lenge bør gjøre en nærmere regulering av ytelsen og gjennomføringen av kontrollen i ytelsesspesifikasjonen til den enkelte kontrakt. Ved avviksidentifikasjon og -behandling er det viktig at kontrollforetakene skiller mellom myndighetskrav til kontroll og tiltakshavers ønsker om kontroll- og kvalitetsnivå.
Liv Kari, 23.01.13
Togbrems: Setter ned tempoet også på planleggingen
De siste dagene har vi kunnet lese at regjeringen vurderer å sette ned farten på Intercity-triangelet fra 250 til 200 km/t for å spare penger. Men det er ikke bare togene som skal gå saktere. Planleggingen av Intercity-strekningene stopper opp ved nyttår.
80 prosent av persontransporten på jernbane i Norge er knyttet til Oslo og Intercity-området (Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien). I statsbudsjettet for 2013 står det derfor at "innafor jernbanebudsjettet blir vidareføring av dei store prosjekta i Interc
ity-triangelet prioritert". Dette har også samferdselsministeren bekreftet.
Disse løftene holdes imidlertid ikke:
Planarbeidet på Intercity-stekningene stopper opp ved nyttår fordi regjeringen har lagt inn en ekstra beslutningsloop på behandling av Intercity-strekningene. Regjeringen kunne valgt å følge vanlig opplegg og godkjent kvalitetssikringen av Intercity-strekningene nå før jul, men har i steden valgt å sende saken til behandling i Stortinget i juni 2013. Vi spør oss om dette er nødvendig. Denne planprosessen har allerede pågått i 20 år, og skulle dermed være tilstrekkelig forankret. Det paradoksale her er også at departementet tidligere har gått ut for å effektivisere panprosessene. Her legger altså regjeringen selv opp til en ekstraøvelse som vil forsinke prosjektet med minst et halvt år.
RIFs anslag er at det mangler 100 millioner kroner i statsbudsjettet 2013 for å komme i gang og planlegge Intercity-strekningene. Dette betyr stopp i planlegging av Intercity-strekningene i 2013, med et lite unntak på en strekning i Vestfold.
Det å måtte ta 100 millioner kroner fra vedlikeholdsbudsjettet eller investeringsbudsjettet for jernbanen i 2013 vil heller ikke være et godt alternativ. Dette gir dårlig samfunnsøkonomi, fordi det vil bety mer forfall eller stopp i pågående byggeprosjekter. Så her trengs 100 millioner kroner i friske midler som ikke er bevilget.
I forslaget til neste Nasjonal transportplan (2014-2023) legges det opp til en offensiv satsning på Intercity-triangelet, men ved å stoppe helt opp i 2013, vil en ikke klare å nå dette målet. Ved en full stopp risikerer vi også at fagmiljøene man møysommelig har bygget opp, blir nedbygget og forsvinner til andre engasjementer.
Liv Kari, 07.12.12
Krever strategi for informasjonssikkerhet
RIF er en av virksomhetene som krever bedre koordinering av gravearbeider for ledninger i et ferskt brev til justis- og beredskapsminister Grete Faremo. - Det er behov for å få på plass en helhetlig nasjonal strategi for informasjonssikkerhet, heter det i brevet.
Det er RIF, Norsk Vann, KS Bedrift, Energi Norge, Telenor Norge AS, Norsk Fjernvarme, Avfall Norge, Geomatikkbedriftene og MEF som står bak brevet.
"Samfunnet er kritisk avhengig av at ulike typer infrastruktur i grunnen fungerer; herunder strøm, vann, avløp, telefoni, fjernvarme, bredbånd og etter hvert også gass og søppelsug. Disse infrastrukturtjenestene benytter normalt offentlig veggrunn som felles trasé for fremføring. I dag oppstår en rekke feil, mangler og forsinkelser på grunn av manglende samordning av ledningsarbeider. Dette gir sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske utfordringer, som
bransjene har arbeidet målrettet med å finne konstruktive og bærekraftige løsninger på," heter det i brevet.
Organisasjonene som har sendt brevet har i lengre tid etterlyst statlige myndigheter som en sterkere drivkraft i dette arbeidet, da løsningene i stor grad betinger et mer avklart og harmonisert regelverk på tvers av de ulike infrastruktursektorene.
"Det er i dag ingen plikt for ledningsaktørene til å dele informasjon om hvor ledningene ligger. Det er videre svært ulike sikkerhetskrav til ledningsdata fra de ulike sektormyndighetene på området. Dette ble svært godt illustrert i en workshop om informasjonssikkerhet for ledningsdata 19. juni i år, der bl.a. representanter for ledningseierne og de respektive sektormyndighetene var samlet. Workshopen viste at det er et stort og akutt behov for at statlige myndigheter harmoniserer sin sikkerhetspolicy, slik at det kan bli mulig for ledningseierne å utveksle ledningsinformasjon til felles beste innenfor Sikkerhetslovens rammer," skriver organisasjonene.
Vi ser imidlertid ingen vilje til slik harmonisering fra myndighetenes side – selv ikke i etterkant av workshopen den 19. juni.
Liv Kari, 25.10.12
RIF vil ha sertifisering for offentlige innkjøpere og selvbetjening i byggesaker
RIF på høring i Stortinget: RIF støtter i hovedsak forslagene som ligger i Stortingsmelding 28 "Gode bygg for eit betre samfunn". Likevel er det to områder vi mener Stortingsmeldingen ikke behandler i tilstrekkelig grad: Samspillet mellom næringen og det offentlige for å få til riktig kvalitet på det som bygges, og best mulig utnyttelse av de offentlige ressursene.
I Stortin
gsmeldingen om bygningspolitikk beskrives det innledningsvis to forhold: På den ene siden konstateres det at norske bygg er blant verdens beste. Samtidig påpekes det at deler av byggenæringen ikke er på et tilfredsstillende nivå. Det betyr at det finnes både meget dyktige og kompetente leverandører, men også en del leverandører som rett og slett ikke holder mål. For å kunne opprettholde denne uoffisielle førsteplassen og unngå at det offentlige benytter seg av leverandører som ikke holder mål, må det tas nye grep.
RIFs forslag er å bedre utnytte kompetansen som allerede ligger blant de beste i næringen bedre samtidig som det offentlig må ta nødvendige strukturelle grep slik at de som byggherre blir både krevende og kompetente bestillere uavhengig av forvaltningsnivå og geografi.
1. Sertifisering av offentlig innkjøpere
Det første tiltaket RIF derfor vil foreslå er å vurdere en sertifiseringsordning for alle offentlig instanser som skal bestille/kjøpe inn offentlige byggetjenester. En forutsetning for å få til best mulig ressursutnyttelse og gode og bærekraftig offentlig bygg vil være å ha krevende og kompetente bestillere på den ene siden og leveringsdyktige og kompetente leverandører på den andre siden. Hvis en av sidene svikter, vil vi sjelden få et tilfredsstillende resultat.
I dag er det slik at mange leverandører har sentral godkjenning i tillegg til å sertifisere seg etter ulike ISO-standarder eller for eksempel BREEAM (miljøklassifiseringsverktøy). Det er derimot ikke en tilsvarende ordning for den andre siden av bordet. Resultatet er derfor stor variasjon mellom kommuner, fylkeskommuner, fylker og statlige etater i kompetansen mht. kjøp av bygg- og anleggstjenester. Det å bestille et skolebygg eller en kommunal vei krever en helt annen kompetanse enn å bestille datautstyr eller helsetjenester.
For å kunne vite hvilke krav en skal stille til leverandørene og hvordan evaluere tilbud som kommer inn, må en ikke bare beherske regelverket for offentlig anskaffelser. En må også vite hvilke krav en bør stille til leverandøren i forhold til det konkrete bygget en ønsker å få bygget eller rehabilitert, slik at brukerne får et godt og riktig bygg til lavest mulig ressursbruk i hele byggets levetid. Uten slik innsikt fra bestiller, risikerer det offentlige å sette feil krav, velge ut leverandører som ikke klarer oppgaven tilfredsstillende og dermed utelukke firmaer som har investert i kompetanse og som ville kunne løse oppgaven på en tilfredsstillende måte.
2. Selvbetjening ved plan- og byggesaker
Det andre forslaget RIF vil foreslå, er ”selvbetjening” for plan- og byggesaker. I dag behandles leverandører som er høyt kvalifiserte på samme måte som lavt kvalifiserte leverandører som sender inn en plan eller byggesak for behandling. Dette gir dårlig ressursutnyttelse.
Vi mener at kvalifiserte firmaer selv bør kunne ta ansvar for å kjøre gjennom en riktig og demokratisk plan eller byggesøknadsprosess uten hjelp fra det offentlige. Dermed trenger ikke det offentlige å bruke ressurser på saksbehandling på områder næringen selv kan ta ansvar for. Leverandører som har kompetanse og behersker plan- eller byggesaksprosessen bør kunne komme inn i en ”fast track” der de gjør alt selv. Gulroten er at de får søknaden raskere behandlet fordi de har investert i kompetanse.
Samtidig bør ”riset” bak speilet være at hvis det ved kontroll avdekkes at en leverandør likevel ikke har fulgt spillereglene, og dermed ikke er tilliten verdig, må leverandøren begynne forfra igjen. Da kommer man bakerst i søknadskøen og blir utestengt fra ordningen med ”selvbetjening”.
(Dette er RIFs høringsnotat til Kommunal- og forvaltningskomiteen vedr. St. melding for bygningspolitikk)
Liv Kari, 11.10.12
RIF er på offensiven!
I fjor begynte RIFs hovedstyre arbeidet med å utarbeide en ny strategi for RIF frem mot 2016. Basert på intervjuer med et representativt utvalg ledere fra både store, mellomstore og små RIF firmaer, oppdragsgivere og andre i næringen, var budskapet entydig: 
• Konfliktnivået i bygg- og anleggsnæringen er for høyt
• Fremtiden vil preges av økt internasjonal konkurranse
Konklusjonen var at rådgiverne ønsker seg et fortsatt sterkt og samlet RIF som holder trykket oppe for å få til gode og forutsigbare rammebetingelser for bransjen, har tett dialog med myndighetene og byggherrer, og som synliggjør verdien av gode gjennomføringsprosesser og den viktige verdiskapningen rådgiverbransjen gjør for sine kunder og for samfunnet.
Vi har allerede doblet antall medieoppslag siden i fjor. Det er flere viktige løp i 2012/13 der RIF tar og vil ta en posisjon på vegne av rådgiverne:
• Valget 2013
• Nye regler for offentlig anskaffelser
• Standardarbeid
• Innføring av uavhengig kontroll
• Stortingsmeldinger om klima og om bygningspolitikk
• Ny nasjonal transportplan, for å nevne noen.
Flere av dere har dessuten påpekt at State of the Nation bør videreføres. Vi jobber nå med noen skisser for hvordan dette kan gjøres uten at vi gjentar oss selv, som vi vil konkretisere i dialog med dere.
Ellers har RIF har jobbet aktivt inn mot politikerne i EU-parlamentet for å få gjennomslag for at det offentlige må legge større vekt på kompetanse enn pris når regelverket for anskaffelser skal moderniseres. RIF intensiverer også arbeidet inn mot offentlige oppdragsgivere om bruken av fremforhandlede og balanserte standardkontrakter.
Etter RIFs høringsuttalelse om Nasjonal transportplan følger vi opp det politiske miljøet, slik at vi kan få gjennomslag for behovene for en større økning i rammene. At våre synspunkter allerede er blitt lagt merke til, er tydelig når samferdselsminister Marit Arnstad ønsker å åpne RIFs høstmøte 13. november. Jeg håper vi ser dere alle der!
Liv Kari 20.09.12
Flere artikler …
JPAGE_CURRENT_OF_TOTAL




